Morten
Krogvold ble født den 3. mai 1950 i Oslo, og er en norsk fotograf. Han er
særlig kjent for de flotte portrettbildene sine, som han ofte har tatt av
fremstående kunstnere, politikere og andre berømte mennesker. En annen ting som
kjennetegner Morten Krogvold er han stemningsfulle landskapsbilder i
svart-hvitt. Han er kjent for en voldsom entusiasme og evne til å formidle
fotografi, noe som har ført til at over 3000 har deltatt på kursene han har
holdt i fotografi. Han er også kjent for å være en fremragende kulturagitator.
Ifølge
Morten selv, er det flere faktorer som spiller inn når det kommer til hans
suksess. Da han var 10 år gammel, sikk han en hoftesykdom, og lå lenge innlagt
på sykehus. Han skriver på sin egen hjemmeside at dette gav han mye tid til å drømme
og til å kikke på bilder. En annen faktor som spilte inn, var storebrødrene Pål
og Jacob. Da han var 12 år, fikk han låne mørkerommet deres. Dette var starten
på hans karriere, og han sier selv at det var brødrene som lærte han det
grunnleggende om fotografi.
Etter
å ha kikket igjennom Krogvolds fotografier, ser jeg at bildene er preget av et
spesielt forhold til lys som skaper kontraster, og at det er en mørk stemning i
dem. Han mener også at det er enkelt å ta et godt bilde, og at det veldig
sjeldent handler om teknikk. Han mener at det viktigste er å gå inn i selve
kjernen på hvorfor han driver med foto, og at fotografi handler om oppdagelse.
Selv om han har tatt mange stemningsfulle landskapsbilder her i Norden og i
andre land som Italia, fant han fort ut at han ikke brant for dette. Det var
portrettfotografier han falt for, og som han er blitt mest kjent for. Han
jobber spesielt mye med munnvikene og øyekrokene når han portretterer ettersom
han vil få allmenheten til å bli interessert i personen til tross for at man
ikke vet hvem personen er. Han vil at personen skal være litt mystisk slik at
ikke bildet røper alt, og derfor bruker han veldig sjeldent smil. Han er også
opptatt av at modellen ikke skal slappe av, da han heller vil at den skal få
energi fordi et portrett er et resultat av en ekstrem konsentrasjon. Men til
syvende og sist handler det om hvordan fotografen oppfører seg, slik at de han
fotograferer skal føle at han har stor respekt for dem.
Morten
har gjort en hel masse i sin karriere, og deltatt på en rekke
separatutstillinger. Her en et lite sammendrag av dem:
- I årene 1973-74 gikk Krogvold på Oslo yrkesskole, der han utdannet seg som fotograf. Han fikk en stilling ved Norsk FIlminstitutt der han jobbet flere år som fotografers assistent og fotograf.
- I 1979 ble han som den andre fotograf i Norge antatt på høstutstillingen. Her ble han også representert med bilder i 1980, 1981 og 1983.
- Han mottok Statens reise-og studiestipend i 1979 og 3-årig arbeidsstipend for kunstnere i 1980.
- I 1989 fikk han Fotografiprisen, og i 1996 mottok han Oslo bys Kulturpris.
- Morten Krogvold har holdt mange kurs i fotografi, og i januar 2005 ble kurs nr 100 avviklet. Han har til nå holdt kurs i både England, USA, Italia, Kina, Sør-Afrika, Irland, Hellas, Portugal, Tsjekkia, samt de nordiske landene.
- I 2005 ble han utnevnt til Ridder av St.Olavs, samtidig som han fikk Vågås kulturpris for 2004.
- I 2006 var han programleder for portrettserien Ansikt til ansikt på NRK 1.
Bildeanalyse
Denotativ
bildeanalyse:
På
bildet ser jeg to små barn med et indisk-preget utseende, et i 5 års alderen og
et som er et par år yngre. Det ser ut som det er en jente og en gutt, som
muligens er søsken. Bildet har som de fleste av Krogvolds bilder, en mørk
stemning med et lys som skaper kontraster. Jenta på seg en slitt kjole, og en
bamse i armkroken. De har et trist blikk i øynene, men samtidig ser man et lite
glimt av håp. Blikket til gutten tilsier at han ser opp til storesøstera, som
om hun gir ham en trygghet og et håp.
Konnotativ
bildeanalyse:
Følelsene
jeg får rundt dette bildet er at jeg blir trist. Bildet har et veldig dystert
preg, og for meg virker det som at det er to små barn som er ganske etterlatt
til seg selv. Det kan nesten virke som at det er jenta i bildet som tar seg av
lillebroren, fordi at foreldrene ikke lenger er her. Hovedfokuset i bildet er
satt på ansiktene til de to barna, og spesielt øynene til den lille gutten er
veldig tydelige. Jeg får også en følelse av at gutten kikker på storesøsteren
sin, og lurer på om ting kommer til å gå bra. Blikket til jenta uttrykker at
hun er redd og usikker, men at hun ser et lite glimt av håp.
Mine
fotografier sett gjennom Morten Krogvolds øyne
I
denne delen av oppgaven skulle vi selv være fotograf, men vi skulle låne
fotografens bildespråk. Som jeg har nent over, har Morten Krogvold en mørk
stemning i bildene sine, og når han tar portrettbilder er det veldig sjeldent
at modellen smiler ettersom han ønsker at det skal være en viss mystikk i
modellen. Han har også et spesielt forhold til lys som skaper kontraster, noe
som var hovedgrunnen til at jeg valgte å redigere bildene mine slik jeg gjorde.
Jeg har redigert bildene i Photoshop, der jeg startet med å beskjære bildene.
Etter det, tok jeg bildene i svart hvitt og brukte effekten brightness/contrast
for å oppnå den kontrasten mellom svart og hvitt som jeg ønsket. Jeg passet
også på at modellen, som er venninnen min Vilde, heller skulle ha et litt mer
alvorlig og mystisk uttrykk enn å smile på bildene. Alle bildene er tatt med
NIKON D3000.
Eksponeringstid: 1/25 sek
ISO-hastighet: ISO-200
Eksponeringsavvik: +0,7 trinn
Blenderåpning: 4,5
Eksponeringstid: 1/13 sek
ISO-hastighet: ISO-800
Eksponeringsavvik: +0,7 trinn
Blenderåpning: 4.6
Eksponeringstid: 1/25 sek
ISO-hastighet: ISO-200
Eksponeringsavvik: +0.7 trinn
Blenderåpning: 4.5
Egenvurdering
I
denne oppgaven har jeg lært utrolig mye. Grunnen for at jeg valgte Morten
Krogvold til min fordypningsoppgave, var at bildene virkelig fanget
oppmerksomheten min. Han har spesialisert seg på svart-hvitt bilder og
portrettbilder, noe som jeg er veldig glad i selv. Så ved å kikke på bildene
hans, følte jeg at det var mulig for meg å ta noen liknende bilder. Det ligger
også utrolig mye bak bildene han tar, mye mer enn man kan se på selve
fotografiet. Dette likte jeg utrolig godt, og gjorde at jeg ville bruke mer tid
på å fordype meg på både måten hans å ta bilder på, og på livet hans.
Så
nå når oppgaven er slutt, sitter jeg igjen med en følelse av at jeg har lært
utrolig mye om livet og karrieren til Morten Krogvold, i tillegg til måten hans
å ta bilder på. Noe som var målet mitt med denne oppgaven. I løpet av dette
skoleåret har vi jobbet med mange forskjellige måter å ta bilder på, men ikke
så mye portrett og landskapsbilder, så derfor følte jeg at dette var noe som
var nyttig for meg å lære mer om. Jeg tok med meg venninnen min Vilde rett på
utsiden av huset, for å ta noen portrettbilder med samme bildespråk som Morten
Krogvold. Da jeg holdt på å ta bildene, merket jeg at jeg hadde blitt mer
bevisst på hva jeg skulle tenke angående modellen og uttrykket dens for å oppnå
det bildespråket jeg ville. Og jeg synes resultatet av bildene ble veldig bra,
så alt i alt er jeg veldig fornøyd og føler jeg har lært masse.
Kilder
